top of page

Er du egentlig ærlig?

Oppdatert: 30. nov. 2021

Hei igjen. Vet du hva? Jeg har alltid sett på meg selv som en over gjennomsnittet ærlig person…helt til det gikk opp for meg hva ærlighet egentlig er. I en samtale med en eldre kvinne for noen år tilbake fortalte hun meg hvor uærlig hun hadde vært gjennom livet ved å holde så mye av seg selv tilbake, og at hun var trist over at hun aldri hadde kjent etter hva som var meningen med livet for henne personlig. Jeg visste jo at det å lyve var uærlig, men jeg hadde aldri tenkt over at det også var uærlig å holde tilbake eller ikke vite hva man mener om saker og ting i livet sitt, fordi man da lyver for seg selv…! Hvordan kunne jeg ha oversett dette?!


Jeg ble opplært i ”De Ti Bud” som liten, som jeg tok ytterst seriøst. Mitt forhold til ærlighet var derfor lenge Bud 8 fra Bibelen: ”Du skal ikke tale usant”, noe jeg er takknemlig for å ha lært så grundig fordi det ga meg tidlig erfaring i at ærlighet varer lengst. Det lærte meg også å trosse frykten for å bli utstøtt i møte med andre barn enkelte ganger, samt å leve med mot og tørre å være annerledes. Etter samtalen med den eldre kvinnen oppdaget jeg imidlertid at dette budet jo er langt fra dekkende for hva ærlighet er i sin helhet, og at jeg helt klart hadde gått glipp av en stor lærdom, for budet sier jo ingenting om ærlighet ovenfor seg selv!


Jeg sank plutselig drastisk i min oppfattelse av meg selv som en ærlig person…for jeg var jo den som stadig holdt tilbake min mening i samtaler med andre mennesker fordi jeg var redd for å støte den andre, eller fordi jeg var redd for konflikt, eller ikke visste hva jeg mente og sto for fordi det var for uvant å kjenne etter. Videre var jeg uærlig fordi jeg hadde vanskelig for å innrømme for meg selv hva jeg egentlig følte i ulike situasjoner, og valgte stadig å gjøre ting jeg visste fikk meg til å føle meg fysisk dårlig. Det var en sorgfull oppdagelse å se hvor uærlig jeg egentlig var i min hverdag når jeg først kjente etter, og jeg brukte flere år på å tilgi meg selv for at jeg ikke oppdaget denne ”løgnen” tidligere…for det hadde gjort livet mitt så mye enklere.


Ser DU på deg selv som en ærlig person? Husk i så fall å inkluder deg selv! Her er noen tips for bevisstgjøring rundt dette;

  1. Når du er i samtale med andre mennesker, legg merke til om du stadig kommer med en hvit løgn eller holder tilbake det du egentlig mener, enten ved å svare det du tror den andre vil høre eller at du later som du er enig i ting du egentlig ikke er helt enig i.

  2. Vær nysgjerrig på årsaken til at du lyver eller holder tilbake. Er det er frykt for konflikt? Frykt for ikke å bli likt/bli utstøtt? Noe annet? Unngå å dømme deg selv for det du ser. Det er som det er og vi har alle våre grunner for å være slik vi er.

  3. Legg også merke til hvordan du egentlig har det i ulike situasjoner i ditt liv og om du klarer å innrømme ovenfor deg selv hva du føler de gangene du oppdager at ikke alt er helt bra. Legg f.eks merke til om du får signaler av ubehag i din kropp, men likevel fortsetter med det du driver med. Unngå igjen å dømme deg selv for det du ser. Det er som det er. Se om du klarer å møte det med omsorg og forståelse.

  4. Legg merke til om du stadig ikke vet hva du mener og føler om ting, eller om du bare gjentar fraser du har lært som liten som ikke føles helt sikre i ditt hjerte. Øv deg i så fall på å ta tid til å lukke øynene og kjenne innover i deg selv hva du egentlig føler. Slik vil du over tid gi deg selv mulighet for å oppdage verdier som er dine egne og ikke tillærte, og videre ha grunnlag for å vite hva som er sant for akkurat deg. Du har allerede alle svarene i deg. Idet vi oppretter kontakt innover er det også lettere å finne mot til å leve ut våre drømmer!


Ærlighet varer nemlig alltid lengst…


99 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page