Polarisering og Partnerskap

Hei. Blir du noen ganger stående og klø deg i hodet av folk med sterke meninger om alt og alle og som alltid diskuterer med mål om å overbevise at det de mener er det ene og sanne og at det du mener er FEIL? Det gjør jeg. Hva om vi heller kunne konstatere at det ikke fins noen ting som er bra eller dårlig, men at det bare fins ulikheter? Hvis vi ser på et atom så består det av både positive og negative ladet partikler, men det betyr jo ikke at de positive er bra og de negative er dårlige? De er bare ulike og de har hver sin virkning, og til sammen blir de et fantastisk lite atom med et enormt potensiale for skapelse!

Det fins mye polarisering der ute i verden, hvor to motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde på hver sin side av en sak. Side om side med dette ligger det som oftest en forventning om å ha en mening om hvilken av sidene som er ”bra” og hvilken som er ”dårlig”. Men hva om vi kunne sett på det annerledes - at vi trenger hverandre for å vite hvor vi står? For gjennom den ene så eksisterer jo heller ikke det andre, gjør det vel? Hvis ingen var for vaksine så hadde vel heller ingen vært mot? Hvis ingen var for lock-down og restriksjoner så hadde heller ingen vært mot? Hva om vi kunne minnet oss selv på at ingenting egentlig er rett eller galt, men at ulike holdninger bare speiler ulike personlige verdier, og om vi fokuserer på hva som skjer i vårt indre i møte med den andre parten så er det egentlig bare en fantastisk mulighet til å kjenne på hva som er viktig for oss samt en mulighet for å føle oss mer levende! Havner vi derimot stadig i konflikt med de som ikke mener det samme som oss så er vi til syvende og sist i krig med oss selv fordi fordømmelse speiler noe vi ikke er i kontakt med i vårt indre. Mennesker i våre liv viser oss bare andre deler av oss selv, også de deler vi ikke kjenner eller liker så godt. Så vi bør takke hverandre i stedet for å ynke oss over hverandre! Å ha en motpart gir oss informasjon og driv i livet! Det hadde jo ikke vært noe å kjempe for uten den andre parten! ; )

Dette kan også reflekteres i et partnerskap. Når to parter diskuterer eller krangler er det fort gjort å tenke at en part har rett og en har feil. Men vi kan også tenke at vi er ulike og at vi derfor trenger hverandre, og at det er nettopp derfor vi havner sammen som par. Som freds-megler av natur vil det alltid være noe i meg som ønsker at to ytterpunkter skal gå mer mot hverandre og gjenkjenne det som er felles. Å ”herme” etter hverandres oppførsel for å møtes mer på midten kan for såvidt være et effektivt verktøy å benytte seg av i en akutt konfliktløsing, men at dette er veien å gå i et lengre samboerskap er jeg nok i tvil om.

Å være flink til å tilpasse seg den andre blir ofte fremstilt som den ideelle partner, men det kan være både selvutslettende og uærlig å tilpasse seg den andre for mye når man lever sammen som et par, og i lengden resulterer det i at den seksuelle energien mellom partene svinner hen. Økt tyngde i ytterpunktene har nemlig også økt elektrisk kraft i energien som oppstår mellom partene. Magnetisme er jo en kraft som skyldes stoffer med OMVENDT LADNING som tiltrekker hverandre! Når vi faller for noen er det ofte fordi vi ser noe nytt og spennende i den personen. Et frisk pust av kvaliteter vi har behov for og som vi kanskje ikke har så mye tilgang på selv, men som dette mennesket får mer fram i oss, og vi ELSKER det vi føler og ser i den andre og i oss selv i denne forelskelsens stund! Vi kan tro det er øynene, stilen eller det han/hun sier vi faller for, men selv om det er bevist at også sanser spiller inn, så skjer det meste på et energetisk nivå som resulterer i økt seksuell energi mellom de to partene. Hvis vi over tid da forsøker å forandre oss selv eller den andre, så er det ganske logisk at også energien mellom partene forandres. Men hvis vi lar hverandre forbli forskjellige også etter at vi tiltrekkes hverandre så vil det si at den elektriske kraften mellom partene forblir sterk og det fins en større mulighet for mer vedvarende sterke intime opplevelse mellom de to partene.

Å leve side om side med noen som tenker annerledes enn oss selv er imidlertid ikke uten utfordringer og er ofte roten til konflikter. Men trenger det nødvendigvis å være slik? Jeg mener det er nok å tilføye ett eneste element – RESPEKT for ulikhet! I tillegg må vi være villige til å se innover i oss selv mer enn på den andre parten de gangene det oppstår en konflikt, og kommunisere til den andre vårt behov for trygghet i stedet for å forsøke og forandre den andres meninger eller adferd. Derfra kan vi lære oss å dyrke og dra nytte av/lære av hverandres ulikheter og la de eksistere side om side som partiklene i atomet, i stedet for å prøve å forandre og tilpasse oss hverandre, eller fordømme det som er annerledes enn vårt eget fordi vi føler oss truet.

Så - tørr vi å gi hverandre mer rom til å være alt vi er i våre relasjoner - det mørke så vel som det lyse - og la respekt ta over for behovet for å føle på likhet og forståelse? Tørr vi å stå i og EIE vår usikkerhet og frykt de gangene vi føler oss truet av andres tanker og adferd, og heller være nysgjerrig på hva vi trenger for å føle oss trygge og kommunisere dette til den andre parten?

Å leve slik – side om side i polaritet og i konstant utvikling uten behov for å forandre den andre - er for meg et ekte og autentisk partnerskap.